fredag 22. november 2013

OmniPod

Da var jeg koblet på OmniPoden! Så langt er alt bare bra. Det var ikke vondt å skyte inn nåla, og jeg kjenner ikke noe ubehag med å ha pod'en på kroppen. Jeg valgte å ha den første pod'en på armen, so far so good! :-) Vi var faktisk hele seks stykk som begynte på OmniPod, så det var jo litt artig!

Gleder meg til å se hvordan dette går videre!



mandag 11. november 2013

Lei.

Lørdag kveld satte jeg nytt pumpehull fordi jeg var tom for insulin. Jeg la meg, og våknet på 6,7 søndag morgen. Så spiste jeg frokost og satte insulin. Målte meg til rundt 11 før jeg skulle reise til svigers på middag sammen med Tom. Satte insulin og tenkte ikke stort mer over det. Vi koste oss med mat og kaffe og kake. Så dro jeg og Tom hjemover, vi ville gå tur. Så jeg målte blodsukkeret, og var oppe i 21. Jeg tenkte bare at jeg hadde bommet veldig på bolusdosen til middag og kake. Så dro vi på oss ytterklær og begynte å gå. Halvveis begynte jeg å føle meg ganske kvalm, og tenkte at det var det høye blodsukkeret sin feil. Jeg målte meg til 18, og tenkte at det var på vei nedover igjen. Vel hjemme igjen var jeg fortsatt kvalm, og var oppe i 21 igjen. Siden katten er glad i ledningen min sjekket jeg denne, men verken jeg eller Tom klarte å se noen bitemerker. Jeg sjekket ketoner, og hadde utslag. Da bestemte vi oss for at vi måtte skifte pumpehullet, da jeg har opplevd at nålen ikke har gått ordentlig inn. Det hadde også skjedd nå, den lille plastslangen lå på utsiden av magen. Satte 10 E med hurtigvirkende med penn, og fikk satt nytt pumpehull.

Jeg blir redd når jeg vet kroppen ikke har fått insulin, og dette henger sammen med at jeg ble så innmari dårlig når jeg fikk diagnosen diabetes type 1. Blodsukkeret gikk sakte, men sikkert nedover. Jeg drakk vann, og løp på do. Kvalmen var vedvarende, og jeg ringte til slutt legevakten for å få litt råd. De sa jeg mest sannsynlig klarte dette selv, og at jeg måtte bli vekket et par ganger i løpet av natten for å sjekke om jeg var i orden. La meg på 5,4 og våknet i natt og målte meg til 5,4. Var oppe og sjekket om det var ketoner i urinen, det var det heldigvis ikke. 

I dag har jeg vært hjemme fra jobb. Jeg hater når diabtesen gjør meg syk. Jeg vet det kan være vanskelig for folk som ikke har diabetes å forstå hvordan dette påvirker kroppen. Jeg har vært helt ødelagt i dag, fortsatt uvel og veldig, veldig sliten. Heldigvis har jeg en forståelsesfull sjef, som sa jeg måtte ta vare på meg selv og kroppen min i dag. Jeg vet ikke hvor lenge jeg vil føle ubehag. Noen som vet??  Helt sikkert forskjellig fra individ til individ men.
Jeg er fortsatt ikke meg selv.. Håper det går over til i morgen i allefall :-)

Jeg vurderer å bruke penner frem til jeg får OmniPod neste fredag. Jeg er så lei av slanger som katten biter over og nåler som ikke går inn i magen slik at jeg blir dårlig. Når slike ting skjer hater jeg virkelig diabtesen over alt på jord. Og uansett hvor mye jeg klager vil den fortsatt være der, for alltid. Med insulinpenner har jeg i allefall langtidsinsulin i bunn, slik at jeg unngår flere slike situasjoner. Får se hva jeg ender opp med :-)

fredag 8. november 2013

Spennende!

Om nøyaktig to uker i dag skal jeg få omnipod, en insulinpumpe uten slange. Jeg gleder meg skikkelig! Etter at jeg og Tom ble huseiere har vi også skaffet oss verdens fineste kattepus! Hun er veldig leken, og elsker å leke med pumpeslangen min.

Hun har bitt over slangen to ganger, og det kan fort gå galt. Har en super diasykepleier som kun vil det beste for sine pasienter :-) Gleder meg til å dele erfaringer om den nye pumpen etterhvert. Den har egen fjernkontroll kalt pdm (personal diabetes manager) som styrer pumpa, samt at det er blodsukkerapparat. Genialt!

Hba1c'en ble målt til 6,1. Jeg er fornøyd. Trodde virkelig at den skulle være høyere, men tydeligvis spiller de lave verdiene veldig inn.

lørdag 31. august 2013

Høy!

En litt for liten bolusdose, og du får dette som resultat :-(

mandag 26. august 2013

Oppdatering

Lenge siden jeg har postet noe på bloggen nå. Det har vært deilig med litt ferie, og jeg har vært i både Tyrkia, London og Kypros. Jeg har opplevd mye, og har fått dosen med sol jeg trenger for å overleve den kalde vinteren. Diabetesen har vært snill, og oppført seg fint på alle turene også :-) Jeg og Tom har blitt huseiere, så vi har kost oss med oppussing på hjemmefronten etter at vi tok over huset 12. Juli! Spennende :-)

Vært en god del lav i forbindelse med flytting og oppussing - men jeg var forberedt på det. Ikke bare på grunn av alt det fysiske, men også fordi jeg var gira og opprømt! Jeg hadde en ganske kraftig føling i dag mens vi vasket bilene våre etter jobb, 1,9 er ikke moro. Følte meg som en svett geleklump der jeg satt nederst i kjellertrappa til svigers og drakk capri sonne i full fart :-)

Skal prøve å oppdatere litt mer jevnlig femover :-)

søndag 12. mai 2013

Hvil i fred

Den 23. april mistet jeg min fantastiske bestemor. Min kjæreste bestemor som alltid har vært der for meg gjennom hele oppveksten min. Savnet etter henne er så altfor stort. Det gjør vondt, veldig vondt. Jeg har aldri mistet noen før, og det gnager langt inn i hjerterota. Jeg vet det vil bli bedre etterhvert, heldigvis. Jeg har alltid gruet meg til den dagen jeg kom til å miste en av mine kjære. Plutselig så skjedde det, som lyn fra klar himmel. Hjerneblødning. En kraftig en. Hun kom aldri til seg selv igjen, og sovnet stille inn på sykehuset den 23. april. Fine, fine bestemoren min. Jeg savner deg.



Kjære bestemor.

Da skjedde det, den lille familien på fem har blitt til en familie på fire. Tiden er inne for å ta farvel med deg, og det gjør meg vondt. Du har alltid vært en av grunnpilarene i vår lille familie, og det er så rart å tenke på at jeg aldri skal få se deg igjen.

Det er så mange fine minner jeg husker. Alle de varme somrene jeg har tilbragt i Heradsbygda, hos deg og far, hvor du skjemte meg bort med verdens beste vafler. Alle kveldene hvor vi hørte på barnetimen på radio sammen, og alle de gangene du og far lot meg vinne i kortspill. Alle turene vi gikk eller syklet til Aspen for å handle inn til middag.

Etter hvert som jeg ble eldre tilbrakte jeg ikke så mye tid hos dere, men vi så hverandre ofte alikevel. Du var alltid like blid, og interessert i å høre hvordan det gikk på skolen. Du har alltid vært stolt av meg, og det er godt å ta med seg videre i livet. Jeg husker fortsatt hvor glad du ble da jeg fikk meg fast jobb i desember i fjor, og hver gang jeg møtte deg skulle du alltid viet hvordan det gikk i den nye jobben og om jeg fortsatt trivdes like godt. Jeg er glad du fikk oppleve det. Jeg er også glad for at du fikk møte Tom og bli kjent med han. Du ble raskt glad i han, og du skulle alltid vite hvordan han hadde det. Du var så glad i alle menneskene rundt deg, og jeg tror nok jeg kan si at du følte det som at Tom var et ekstra barnebarn for deg. 

Du har alltid vært der for meg, uansett hva. Du har stilt opp for meg økonomisk mens jeg studerte, og det er jeg evig takknemelig for. Du har alltid vært en sjenerøst menneske, som satte alle andre foran deg selv. Du likte vel å skjemme meg bort litt ekstra, siden jeg alltid har vært go´jenta de.

Jeg er veldig, veldig glad i deg, og det gjørt vondt å vite at jeg aldri får høre stemmen din igjen eller at jeg aldri får gitt deg en god og varm klem igjen. For klemmer fikk du i fleng, hver gang jeg så deg fikk du en god klem. Nå er det far som får mange klemmer, det trenger han. Vi skal passe på han for deg, dette er tøft for han også. Jeg håper du har det bra der du er nå, jeg vet du passer på meg og ser til at jeg har det bra på min vei videre i liveet.

Jeg kommer til å savne deg. Hvil i fred, kjære bestemor. 


søndag 21. april 2013

Reunion :-)

I går hadde jeg og noen gamle venninner fra ungdomsskolen en liten reunion! Noe som var veldig koselig. Når jeg kom var jeg lav, så jeg fikk juice. Så var det lasagne til mat, noe som blodsukkeret mitt ikke likte! Blodsukkeret gikk rett til topp, og holdt seg stabilt på 18-20 mmol/l resten av kvelden. Jeg pøste på med insulin, men det virket som om det ikke ville ta tak i det høye blodsukkeret! Noe så irriterende. Jeg har vel en liten skyld i det selv, fordi jeg glemte å sette insulin før vi begynte å spise.. Men alikevel, det tok jo helt av, jeg ble tørst og trøtt - men jeg holdt ut. Ikke aktuelt om diabetesen skulle ødelegge en fin kveld med gamle venninner :-)

Våkna i dag tidlig, og da lå jeg på 12 mmol/l, så da ble det enda mer insulin. Nå har det heldigvis kommet seg ned på normalt nivå, og der håper jeg vi holder oss i dag! :-)

Berg- og dalbane-blodsukker.